Lørdag kveld var søsteren min og jeg og så en film om Edvard Munch på kino. Det var kanskje mest interessant den første halvdelen av filmen. Der fikk en vite litt om samfunnsforholdene i Kristiania i siste delen av 1800 tallet. Og det er utifra samfunnsforholdene vi må forstå Munch litt. Det hersket en dobbeltmoral blant borgerskapet (bl.a). På den ene siden opphøyet de de kristne normene, mens på den andre siden levde de ikke etter dem. I filmen blir prostitusjon framhevet. Dette var lovlig på Munchs tid, og det var til og med egne bordeller for borgerskapet. Nå var ikke Munch og kristianiabohemen (http://no.wikipedia.org/wiki/Kristianiabohemen) som han tilhørte, noen engler heller. Munch hadde forhold til i hvert fall en gift kvinne, mens de andre i Kristianiabohemen holdt på med forskjellige kvinner. Det var en kvinne med i kristianiabohemen som holdt på på lignende vis med menn. Men til forskjell fra andre folk i borgerskapet, så skjulte de det ikke.

I filmen får vi også vite litt om de forskjellige maleriene til Munch. Noe av det mest geniale Munch har malt er et av søsterens død. Her skrelte han vekk alt uviktig (som vinduer, blomster, bord o.l) og bare konsentrerte seg om søsteren. Han maler rett og slett lidelsen hennes utenpå henne. Munch selv var også plaget av psykiske lidelser. Dette førte til at han i 1908 ble lagt inn på en nerveklinikk i København (http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Munch).

I det store og det hele er dette en film jeg vil anbefale folk å se. Det kan gå litt sakte til tider, men til gjengjeld oppfatter vi en del av de eksistensielle tanker og spørsmål som Munch tenkte på og slet med. Mange av dem er ytterst relevant for mennesker i dag.